Spørsmål om turen

Her finner du noen av de vanligste spørsmålene vi får ifm. kilimanjaroturen.  
  • Er det mange som melder seg på alene eller er man gjerne flere i en gruppe?

    De aller fleste som melder seg på våre turer gjør dette alene. Så går det ca 30 min. når man møtes og så er man liten "en gjeng". Sammen med de andre skapes det fort nytt vennskap, og før man har landet i Tanzania så føler man at man er en del av en gruppe.

  • Hvor mange dager tar fjellturen?

    Etter at vi har hatt en aklimatiseringsdag i Aishi starter fjellturen. Denne tar 7 dager, der vi bruker 5,5 på å nå toppen og 1,5 på å komme oss ned igjen.

    Se dag til dag-programmet som er en del av informasjonsdokumentet som ligger på tursidene.

  • Hva slags rute følges til toppen?

    Det er mange ruter på vei opp til Kilimanjaro, og de fordeler seg rundt hele fjellet. 

    Vi bruker Machameruta opp. Dette er en forholdsvis moderat rute som går opp til 4000 moh før den traverserer bort under sørsiden av fjellet langs 4000-meterskoten. En av dagene er vi helt opp på 4700 moh før vi går ned og camper på ca 3900 moh. 

    Derfra går vi en kort dagstur opp til "high camp" på ca 4800 moh før vi går mot toppen.

    På veien opp er vi blant annet innom disse campene: Machame hut, Shira, Barranco, Karanga og Barafu.

    På vei ned fra fjellet følger vi ruta ned til Mweka gate gjennom Millenium Camp.

  • Hva er høydesyke og hvordan påvirker det kroppen?

    Høydesyke kan oppstå allerede så lavt som 3000-4000 moh, og jo høyere man kommer på fjellet, jo større er faren for å bli høydesyk. 

    Høydesyke kan være veldig farlig, og de mest alvorlige tilstandene er dødlig hvis man ikke kommer seg ned i tide. Alvorlig høydesyke er først og fremst vanlig på enda høyere fjell, de som er på over 7000-8000 moh.

    På Kilimanjaro vil høydesyke først og fremst gi seg utslag i hodepine og kvalme. Noen vil kjenne på lette symptomer allerede på 4000 moh., og dette kan bl.a. føre til at man sover litt dårligere om natta. Lett høydesyke er forholdsvis enkelt å bearbeide ved å ta enkle medikamenter.

    Alle deltagerne skal ha med seg hodepinetabletter og smertestillende i sin personlige utrustning og i tillegg har våre guider med mer avanserte medikamenter.

    Alvorligere symptomer på høydesyke vil tidlig bli fanget opp av våre guider som har mye erfaring på dette området. Det vil derfor være liten sjans for å utvikle alvorlig høydesyke så lenge man følger guidenes råd.

    De mest alvorlig formene for høydesyke er lungeødem og hjerneødem. Lungeødem får man når det samler seg vann i lungene. Lungeødem behandles normalt ikke med medikamenter da den beste og enkleste formen for behandling er å gå ned i lavere terreng, men det finnes medikamenter som kan forebygge dette.

    Hjerneødem får man når det blir veskeansamling i hjernen, og er meget alvorlig. Det behandles gjerne både med medikamenter og ved at man fraktes ned i lavere terreng.

    Den beste måten å forebygge høydesyke er å bevege seg langsomt og gradvis oppover, drikke mye vann, og ta det med ro når man ikke er på vei fra camp til camp. Regelen bruker å være at man drikker like mange liter vann per døgn som det antall tusen meter man er over havet, men dette kan være en utfordring.

    Vi i Fram har en konservativ innstilling til bruk av medikamenter som preventiv behandling mot høydesyke, og vi anbefaler aldri å starte på medikamenter på egen hånd uten først å ka snakket med våre guider. Våre guider vil snakke om høydesyke og behandling av dette før turen starter og vil da svare på spørsmål som deltagerne har rundt dette.

  • Må jeg bruke malariatabletter?

    Malariamyggen finnes i Tanzania, men trives først og fremst i lavlandet. På høyder over 1800 moh er sannsynligheten for å se mygg svært liten, og over 2000 moh trives ikke myggen pga de kalde nettene.

    Vi anbefaler alle å følge de råd som blir gitt av helsepersonell før man reiser. Hvis man skal gå på malariatabletter så anbefaler vi Malarone, som er den mest vanlige tabletten å bruke. Man kan vurdere å vente med å ta tablettene til man er på vei ned fra fjellet, og starte når man er i siste campen. På den måten slipper man å få bivirkninger på vei opp mot toppen. 

    For å være på den sikre siden kan man ta med seg myggnetting som man spenner opp over senga før man legger seg så lenge man er nede i sivilisasjonen.

    Våre guider og de lokale guidene går ikke på malariatabletter. Dette er ikke en anbefaling vi gir til våre deltagere, men blir et personlig valg den enkelte må ta i samråd med sin lege eller helsepersonell som gir råd rundt dette.

  • Hvor godt trent må jeg være?

    Du bør være i brukbar god form, og bør ha trent 2-3 ganger i uka i månedene før turen. Jo bedre form du er i, jo større sjanse har du for å lykkes i å nå toppen, selv om god fysisk form ikke er noen garanti for å klare det.

    Se Egentrening for tips om hvordan du kan trene deg opp før turen til Kilimanjaro.

  • Tror dere jeg klarer å nå toppen?

    Som på alle høye fjell er det en viss risiko for at man ikke når toppen, og det å melde seg på en tur gir ingen garanti for å nå toppen. Årsaken til at man ikke når toppen kan være alt fra dårlig vær til at man blir dårlig.

    Vi i Fram Expeditions er et av de selskapene som har høyest suksessrate på dette fjellet. I løpet av de siste årene har vi hatt med neste 100 deltagere til fjellet, og av disse har 9 av 10 nådd toppen.

    Vi har vært heldig med været, og har alltid klart å gjøre toppstøtet slik vi har planlagt. Det hører med til sjeldenhetene at været er så dårlig at man ikke kan gjøre toppstøt.

    Våre deltagere er menn og kvinner i alle aldre, og vi har hatt med folk på over 60 år til toppen. Folk reagerer forskjellig på høyden, men det er som regel lettere å nå toppen jo yngre man er. Jo eldre man er, jo mer bør man ha trent på forhånd. Vi bruker å si at så snart du har bestemt deg for å ta turen, så bør du også starte treninga. 

    Se Egentrening for tips om hvordan du kan trene deg opp før turen til Kilimanjaro.

  • Hvor mange bærere og guider er det med på turen?

    Det vil alltid være med minst en guide fra Fram, og hvis det er flere enn 6 deltagere så bruker vi å ha med to guider/turledere fra Fram.

    I tillegg til våre guider stiller vår lokale operatør med sine guider. Normalt er det med 3-4 lokale guider.

    For å komme seg opp på fjellet er vi avhengig av lokale bærere. I en gruppe på 10 deltagere og 2 guider vil det normalt være mellom 20 og 30 bærere, så ekspedisjonen består gjerne av totalt 50 personer ++.  

  • Hvorfor er tips til bærerne ikke inkludert i prisen?

    Tips er helt vanlig, og faktisk forventer både bærere og lokale guider å få tips for den jobben de gjør. Tips er en del av lønna til de som hjelper oss, men ettersom pengene går fra hånd til hånd så betales det ikke skatter og avgifter på dette. 

    Tipsingen er en del av den lokale kulturen og måten man gjør opp for seg på fjellet, og den betales i US Dollar.

    Den enkelte deltager skal ha med seg $ 150,- for å dekke tips på fjellturen og safarien, og dette står beskrevet i turbeskrivelsen som en del av hva som ikke er inkludert i prisen.

  • Er det trygt å drikke vannet på fjellet.

    Du vil få vann i alle camper, og dette er smeltevann som renner ned fra fjellet. Siden det er mye trafikk i området, og siden det er mange som bruker de samme bekkene for å hente vann, blir alt vann kokt grundig før vi drikker det.

    I tillegg til å bli kokt, så tømmes vannet opp i egne beholdere som filtrerer vannet for før det renner ut. Dette er vårt eget utstyr, og noe vi har valgt å ha med som ekstra sikkerhet, og for å få vannet rent for småpartikler før vi drikker det.

  • Hvor går safarien, og hva får man se?

    I løpet av de årene vi har vært i Tanzania, har vi alltid dratt på safari etter et fjellturen er over. De fleste melder seg på for å nå toppen av Kilimanjaro, og da ville det vært merkelig å ha safarien før turen.

    Safarien går til Ngorongoro-krateret, som er et gigantisk område der de fleste av de store dyrene har samlet seg. Vi bruker å kjøre dit dagen etter at vi kommer ned fra fjellet, og tar inn på en av de store lodgene som ligger på kraterkanten.  Safarien starter påfølgende morgen og går utover dagen. 

    I krateret kjører man store safari-jeeper som kan heve taket. På den måten er man alltid inne i bilen, men har mulighet for å stikke hodet opp og ta bilde og se på det mangfoldige dyrelivet. 

    Dyrene er vant til bilene, og derfor er det vanlig at man kommer tett opptil de aller fleste, og noen ganger må man kjøre rundt dem for å komme fram på veien. Vanlige dyr å se er løver, hyener, elefanter, flodhester, gaseller osv.