Spørsmål om turen

Her finner du svar på de mest vanlige spørsmålene.  
  • Det er flere som arrangerer turer over Grønland. Hvorfor skal jeg velge Fram?

    Hvis du skal gå over Grønland på ski er det første valget du må gjøre om du skal gå med et norsk eller utenlandsk selskap. Vi mener at du bør velge et norsk selskap som en følge av den lange erfaringen de norske selskapene har opparbeidet seg, og ikke minst fordi vi er den nasjonen med lengst historie og tradisjon i å arrangere polare ekspedisjoner. Vi har en tradisjon som setter sikkerheten i høysetet, og der planleggingen er mer enn halve gjennomføringen.

    Så er spørsmålet om hvilket av de norske selskapene du bør velge, og her er våre argumenter for hvorfor du bør velge oss:

    - Fram har alltid med to guider på sine turer over Grønland. Begge har gjort denne turen en eller flere ganger tidligere. Vi kan garantere at de guidene du har med er noen av de beste i verden på akkurat den oppgaven det er å lede en gruppe over isen. Ettersom vi setter opp to guider, som begge er i stand til å gjennomføre turen alene, vet du at turen går av stabelen selv om en av guidene blir syk eller av andre grunner er forhindret fra å reise. Ikke alle selskap bruker to guider, eller har to guider en gang, og da er det alltid en liten risiko for at turen blir kansellert hvis guiden blir syk få dager før avreise.

    - Vår tur er hele 26 dager. Andre selskap setter av færre dager til kryssingen, og selv om det er mulig å bruke mindre tid, så mener vi at det er veldig viktig å ha god nok tid mot slutten, slik at man slipper unødvendig stress for å nå fram i tide. Til dags dato har vi i Fram alltid klart å holde tidsplanen som er lagt før vi drar av gårde.

    - Vi bruker de beste pulkene (høykvalitetspulker fra Acapulka) og er så langt vi vet det eneste selskapet som tilbyr dette til sine deltagere. Det vanlige har vært å gjøre turen med plastbrett av typen Paris expedition sledge. Disse fungerer, men har en helt annen friksjon mot underlaget, noe som gjør at lasset blir betraktelig tyngre å dra enn når man drar en pulk med smale meier som gir minimal friksjon mot underlaget pga sin utforming.

    - Du får personlig oppfølging gjennom hele prosessen. Lurer du på noe så kan du ringe oss eller en av guidene når det passer deg. Evt. så svarer vi på mail i løpet av kort tid.

    - Vi er grønlandsspesialister, og stiller store krav til oss selv og de som skal delta. Dette betyr at vi kun har hatt en hendelse der vi har måttet fly ut folk i løpet av de 8 kryssingene vi har gjennomført. Når vi legger mye arbeid ned i å sørge for at alle er godt nok forberedt både fysisk og psykisk får alle en bedre tur, og vi slipper utflyvninger som fort kan bli er en belastning for gruppa.

    - Du slipper å dra på tur med folk som ikke snakker skandinavisk. Vi stiller som et minimumskrav at alle må kunne kommunisere på, eller forstå norsk og kunne gjøre seg forstått på sitt eget språk eller norsk.

  • Hvorfor går turen fra vest mot øst, og ikke øst mot vest slik Nansen gjorde det?

    Vi har arrangert turen både fra øst og vest, så vi vet hvordan det er å gå turen fra begge sider. Det er flere faktorer som spiller inn og som påvirker vårt valg, og disse er:

    Klimaet ved startpunktet på vestsiden er mer stabilt og er preget av innlandsklima ettersom det ligger 170 km inn i landet. Dette betyr at det er mindre nedbør og generelt tørrere, noe som gjør at det er mer forutsigbart å planlegge starttidspunktet.

    Hvis man starter på østsiden er man mer utsatt for sterke vinder som er mer vanlig på kysten, og man kan få utsatt starten av turen, noe som kan påvirke hele logistikken. 

    På grunn av lite nedbør i vest fører det til at brefallet er mer preget av issvuller og formasjoner som ikke er dekket av snø. Dette gjør at landskapet er skiftende og spennende å gå i, men også tungt ettersom man må jobbe seg forbi formasjonene.

    Startpunktet i vest ligger ca 580 moh, så man får noen høydemeter "gratis", og i tillegg er stigningen mer moderat opp gjennom brefallet.

    Å komme ned på østkysten er en fantastisk avsluttning ettersom man møter det "ekte grønlandske" i Tasiilaq. Dette står i kontrast til det man dro fra på vestsiden, Kangerlussuaq, som egentlig bare er en stor flyplass.

  • Tror dere jeg klarer å krysse isen?

    Vi har sagt at alle som vil kan klare å krysse innlandsisen. Med dette så mener vi at så lenge du selv har lyst til å krysse isen, så tror vi at du kan klare det, men du må påregne og bruke mye tid på forberedelser.

    Hvor lang tid i forveien du må starte forberedelsene avhenger av hvor godt trent du er fra før, hvor mye du har gått på ski, hvor mye erfaring du har med å overnatte under vinterforhold, osv. Se eget svar om foreberedelser.

    Vi har hatt med både unge og gamle (fra 25 til 63 år), kvinner og menn, nordmenn, dansker, tyskere, sveitsere og andre nasjonaliteter. Vi stiller derimot som en forutsetning at du må kunne kommunisere på norsk. Vi stiller også som forutsetning at du klarer å samarbeide med andre og inngå i den sosiale settingen som en slk tur skaper der du bl.a. må dele telt med andre og være med på å ta din del av de felles arbeidsoppgavene som oppstår.

    Nederst på siden Egentrening finner du forslag til treningsopplegg og forberedelser som du bør lese. Her finner du tips til hvordan du kan trene deg opp.

  • Hvem bruker å melde seg på, og kan jeg melde meg på alene?

    De aller fleste som melder seg på denne turen gjør det alene. Noen få har en venn eller flere de ønsker å gå med. Vi opplever at samholdet i gruppa kommer lett, og man føler seg raskt som en del av en større enhet selv om man ikke kjenner noen før man melder seg på.

    De fleste deltagerne våre er i 30, 40 eller 50-årene, men vi ser at stadig flere unge ( 25 +) melder seg på turen. Vi har ogs å godt voksne deltagere, og har bl.a. hatt med oss to damer på over 60 år over isen.  

    Vi synes det er både spennende og bra at gruppa består av folk i alle aldre da dette gjør gruppa mer allsidig ettersom det finnes mye og forskjellig erfaring blant deltagerne. 

    Vi har gått over isen med rene jentegrupper, men dette hører med til skjeldenhetene, og de siste årene har det vært en fin fordeling med 50/50 damer/menn.

  • Hvordan forløper turen over isen seg?

    Våre turer går alltid om våren, og vi starter fra vest og krysser over mot østkysten. Grunnen til at vi går fra vest mot øst handler om sikkerhet og logistikk, og hvis du lurer på mer om dette kan du se eget svar om dette. 

    Utgangspunktet for kryssingen er tettstedet Søndre Strømfjord, eller Kangerlussuaq som den heter på grønlandsk, og her tilbringer vi ett døgn. Fra Kangerlussuaq, hvor vi gjør siste forberedelser, kjører vi ca 2 timer innover i landet, og opp mot innlandsisen hvor vi laster av ved brekanten. Her starter turen, ved foten av breen, og de første 2-3 dagene går vi gjennom brefallet på vei opp mot platået og de store, flate viddene. 

    Fra startpunktet, på ca 600 moh, stiger vi ca 200 høydemeter om dagen til vi er oppe på ca 1000 moh. Herfra fortsetter det å gå oppover noe slakere, med ca 100 meter om dagen, og etter totalt 10-11 dager kommer vi til DYE II som ligger på ca 2100 moh, ca 170 km inne på isen. Dette er en nedlagt radarstasjon fra den kalde krigen, og vi tar en tur innom denne spøkelsesbasen før vi legger kursen mer rett mot øst dagen etter. På vei mot DYE II krysser vi polarsirkelen.

    De påfølgende dagene fortsetter slakt oppover helt til vi når toppunktet på ca 2500 moh. Herfra skulle man tro at det går nedover, og det gjør det, men det føles ikke slik. Pulken veier fortsatt mye, og du vil være sliten og glad for å komme i camp hver eneste ettermiddag. 

    Når vi nærmer oss østkysten vil vi etter hvert se fjellene som dukker opp i horrisonten. Dette er et fantastisk skue, men også et signal om at turen snart er slutt. Den siste dagen kjører vi ned fra innlandsisen, og ned mot havisen, og nå går det virkelig nedover. Til slutt står du der sliten og glad og vet at du har klart det. Turen over isen er over etter 26 dager.

    Når selve kryssingen er over, flyr vi med helikopter til Tasiilaq som er den største byen på østkysten. Her oppholder vi oss et par dager, reorganiserer oss selv og utstyret, før vi flyr hjem via Island.  

  • Hvor kaldt blir det?

    Det er vanskelig å si noe som stemmer 100%, men gjennom flere år har vi fått mye erfaring med hva slags vær og hvilke temperaturer vi kommer til å møte. Siden turen starter i slutten av april/begynnelsen av mai, er vi ferdig med de værste kuleperiodene, og sola står høyere for hver dag vi er på tur. Dette betyr også at avslutningen av turen er varmere enn starten, og på enkelte dager kan det være som en god Påskedag hvis det er vindstille.

    En normal dag på på begynnelsen av turen vil ha dagtemperaturer ned mot minus 10 - 15 og nattetemperaturer ned mot minus 15 - 20. Dette avhenger av om det er klarvær eller ikke. Er det overskyet stiger temperaturen og kan godt ligge på minus 5 - 10 på dagen eller enda varmere. Blir det høytrykk og klarvær så synker normalt temperaturen, og vi har opplevd så lave temperaturer som minus 35 på natta, men dette hører til skjeldenhetene. 

    Er man vant til å være på tur en kald vinterdag i Norge, så har man sannsynligvis opplevd de samme temperaturene som vi gjør på Grønland. Det er de skiftende værforholdene og vinden som gjør at Grønland er spesiell, og som gjør at det er vanskelig å si noe eksakt.

  • Hvor lang tid i forveien bør jeg starte forberedelsene og hvor mye må jeg trene?

    Det er mange faktorer som spiller inn på dette. Noen er klar for en Grønlandstur "i morgen", mens andre trenger flere år på å trene seg opp og forberede seg mentalt. Når det er sagt så kan vi si noe generellt om hvilke forberedelser du må gjøre, og disse er:

    Du bør være i god fysisk form før turen starter, og du bør ha dratt dekk og pulk mange mil i forkant. Du skal være i stand til å dra en pulk på ca 60 kg i ca 3,5 km/t i hele 26 dager, og dette er en fysisk belastning som de færreset har utsatt seg selv for tidligere. Systematisk opptrening over flere måneder er det normale, og noen bruker ett år på dette, mens andre klarer å trene seg opp på 6 mnd. Se avsnittet om egentrening for flere detaljer.

    Turen er mer enn å dra pulk over is og snø, og vi bruker faktisk mer tid i teltet enn hva vi gjør på skiene, og det er derfor en stro fordel å ha en del erfaring med hva det vil si å bo og leve i telt på vinterstid. Vi bruker mye tid på samlingene på dette, men det er også en fordel om den enkelte skaffer seg egen erfaring på dette området, herunder organisering i teltet, fyring inne i forteltet, matlaging, bruk av sovepose og liggeunderlag osv. Jo bedre forberedt du er, jo mer komfortabel vil turen din bli, så her er det bare å komme seg ut i telt vintrene før turen din.

    Du bør også trene på å spise den maten vi har med oss. Kostholdet er spesielt på en slik tur, og mange bruker tid på å venne seg til kosthodet som for det meste består av mye energirik mat som veier lite.

    Se eget svar rundt maten. 

  • Hva slags mat spises på turen?

    Man kan ikke spise vanlig mat når man er på en slik tur, og dette skyldes først og fremst at det ville ha veid for mye å ha med dette, samt at maten må tåle å bli nedfrosset. Når man er på lange turer og må dra med seg maten selv, så må man tenke vekt i alle ledd, også når det gjelder maten.

    Kostholdet består i stor grad av mat med mye energi som samtidig veier lite, og her er et eksempel på hva vi spiser gjennom dagen.

    Frokost består av havregrøt eller kald kornblanding med tørrmelk.

    Lunchmaten spises gjennom hele dagen og består av mye energirik mat som sjokolade, nøtter, tørket frukt, tørket kjøtt osv. I tillegg har vi suppepause midt på dagen der vi drikker varm suppe.

    Når vi kommer i camp er det middag som består av en porsjon med Real Turmat middag. Fram mot middagen gir vi kroppen litt lett påfyll i form av potetgull, knekkebrød og tørket kjøtt/spekemat.

    I tillegg til aløt dette har vi med oss litt snop som vi koser oss med på kveldene.

  • Hvor mye koster det å fly til og fra Grønland?

    Ettersom prisen ikke inkluderer fly til og fra Grønland , må du kjøpe disse selv. Flyturen deles i flere etapper, og flyr du fra Norge fordeler det seg på denne måten:

    Første strekning - Til København:
    Her finnes det mange selskap, og prisen avhenger av hvor du flyr fra i landet, men man bør klare å få en billett til mellom NOK 500,- og 1000,-

    Andre strekning - Fra København til Grønland:
    Her må man fly med Air Greenland fra København til Kangerlussuaq, og billetten ligger på ca DKK 2300,- Bestiller du tildig får du en gunstigere pris enn om du venter i det lengste.

    Tredje strekning - Gra Grønland til Island:
    Her må du bruke Air Iceland, og du flyr fra Kulusuk på Grønland til Reykjavik. Flybilletten ligger på ca EUR 300,- til 350,- for billigste billett. Her må man selv avgjøre om man skal kjøpe fleksibel retur i tilfelle det blir forsinkelser på turen over isen.

    Siste strekning - Fra Island og hjem:
    Her finnes det også mange operatører, og man bør kunne få en billett til rundt NOK 1000,- tilbake til Oslo.

    Totalt kommer flybillettene på i overkant av NOK 7000,- hvis man kjøper de tidlig. I tillegg kommer overnatting 1 natt i København (ca 1000,-)

    Vi i Fram gir anbefalinger på hvilke flyavganger man bør bruke for å få en ok reise til og fra.

  • Er det fare for å møte isbjørn underveis?

    Det er en god del isbjørn på Grønland, men det er liten risiko for å møte disse når vi er på tur. Inne på isen er faren for å møte isbjørn lik null.

    Isbjørnen oppholder seg der det er mat, altså på havisen i nærhet av sel og andre dyr som trives i og ved havet. Vår tur starter 170 km fra havet på Vest-Grønland, hvor det er generelt lite isbjørn. Det har vært observert isbjørn langt nord på vestkysten, men dette er mange år siden, og sjansen for å møte bjørn i vest er lik null.

    Når vi kommer over på Øst-Grønland går vi inn i et område hvor det kan være bjørn, men siden vi befinner oss kun 1-2 dager i denne sonen er sjansen for å møte isbjørn ekstremt liten. 

    For å være på den sikre siden har vi med forsvarsmidler som peperspray, signalpatroner og selvfølgelig våpen. 

  • Hvilke pulker brukes på kryssingen?

    Fra 2015 vil samtlige deltagere bruke høykvalitetspulker fra Acapulca, en modell som heter Acapulka Scandic Tour 170.

    Fram til 2014 brukte vi de samme pulkene som alle andre norske selskaper bruker, nemlig Paris sklibrett. Disse fungerte ok, men ettersom disse er laget i plast så blir friksjonen mot underlaget stor etterhvert som de slites og det oppstår riper. 

    Med  de nye pulkene fra Acapulka har vi høykvalitetspulker som skaper liten friksjon mot snøen og isen. Dette betyr at selv om pulkene veier det samme så blir jobben enklere ettersom man bruker mindre krefter på å dra lasset. 

  • Hva slags brennere brukes på turen?

    Vi bruker en modell fra MSR som heter XGK som drives på renset bensin.

    Dette er en solig modell som tåler røff behandling, men som er enkel å bruke. De fleste lærer seg å opperere denne brenneren på samlingene eller i starten av turen.

    Vi beregner å bruke ca 0,23 liter bensin per person per døgn.

  • Hva vil turen koste meg totalt?

    Prisen på turen i seg selv inkluderer alt fra du lander på, til du forlater Grønland. Prisen på turen står under informasjon om turen.

    I tillegg til dette må du kjøpe egne billetter til og fra Grønland, og det bruker å koste ca 9000,- for fly og overnatting fra Norge via Danmark til Grønland og retur via Island tilbake til Norge.

    Utstyr koster også en del penger, og jo mindre utstyr du har, jo større blir investeringskostnadene dine. Her må du se i utstyrslista og finne ut hva du trenger for å være fullt utrustet til å delta.